Stormløpet mot norske vassdrag fortsetter, og store naturområder trues av vindkraftutbygging. Alt skjer i den "grønne" energiens navn, og utbyggingsboomen er drevet fram av generøse subsidier. Men ny utbygging av vann- og vindkraft vil ikke erstatte en kilowatt med fossil energi uten en statlig styring som ikke er på moten i dagens markedsliberale politiske klima. Utbyggingen er samfunnsøkonomisk meningsløs, og vi vet alle at den fører til store naturødeleggelser. De nye støtteordningene gagner bare grunneiere og andre utbyggingsinteresser, som kraftselskap og konsulentfirmaer. Dette er gammeldags industripolitikk, der staten stimulerer mest mulig virksomhet av alle slag, og der anleggsvirksomhet og produksjon av turbiner er like viktig som elesktrisitet – som for øvrig også bare er en vare.

Om utslipp av CO2 skal reduseres, må politisk styring til: Energi må forvaltes som et offentlig fellesgode og energisparing kan ikke overlates til markedskreftene. Veksttvangen i vårt markedsøkonomiske system er uendelig. En politikk som legger til rette for denne grenseløse veksten ødelegger vårt felles ressursgrunnlag og fraraner framtidige generasjoner den naturarven vi skulle etterlatt dem.

Ord som «fornybarsamfunnet» er mystifikasjoner. Et samfunn som er likt det vi har i dag, men som drives av fornybar energi? Guantanamo med solceller, liksom?  Stridsvogner på biodiesel? Eller tiggere med kopper av resirkulert papp? Er det sånn at fornybarsamfunnets forkjempere bare ser dette ene problemet; at vi er for avhengige av «fossilt»? Mange som roper på mer fornybar energi, snakker som om det er slik. Blant disse aktørene, som varierer språkbruken sin ved også å snakke om «det grønne skiftet» og «grønn vekst», finner vi Bellona og Zero, med sin kjærlighet til komfortable elbiler og ny kraftutbygging. De har beveget seg fra sivilsamfunn til marked, og har gjort miljø til sin forretningsidé. Dette passer selvsagt også godt for aktører som framfor alt vil ha vekst uansett farge, og som gjerne kan ta den grønne på kjøpet.

Les heller den lille boka “What every environmentalist needs to know about capitalism” av John Bellamy Foster og Fred Magdoff. Men ikke kjøp den fra fagforeningsknuserne i Amazon. Og les selvfølgelige tekstene som ligger under menyen til venstre. Anbefales!