Ketil Skogen foto & blogg

SØLNKLETTEN i Alvdal vestfjell. Tilbragte noen dager på Breisjøseter i slutten av mars. Fantastisk område. Se også her.

DER "NATURVERNER" ER ET SKJELLSORD. Naturvern kan virke truende fordi det har sin opprinnelse i en ekspansiv urban middelklassekultur som utsetter andre livsstiler for et voldsomt press, på de fleste livsområder. Og det kan ses som en trussel mot en kultur som dyrker folkelig erfaringskunnskap og praktisk arbeid (det vil si fysisk bearbeiding av omgivelsene, også av naturen). Vern kan oppfattes som et ønske om å beskytte naturen mot slit og ærlig arbeid, som har holdt liv i oss gjennom hele menneskehetens historie. Ny bloggtekst, tidligere publisert i Morgenbladet.

NO-KILL NOK EN GANG. I diskusjonen om sportsfiske og dyreetikk er fang-og-slipp et sidespor. Høstingsmotivet er bare i beskjeden grad til stede i sportsfiske i dag, også når fisken dør til slutt. Andre motiver – som mine ­­– kan ikke avvises som uetiske, gjennom å rakke ned på no-kill som «lek med liv» og «egoistisk underholdning». Og da i motsetning til akkurat den samme aktiviteten når den ender med at fisken dør. Det er et snevert og snusfornuftig veterinærperspektiv, som ikke kan få skygge for en bredere diskusjon om vår forhold til naturen.

DET NORSKE VILLSVINET har fått en "rough deal" fra myndighetene. Hvorfor? De var jo her for 1000 år siden, og ble ganske sikkert utryddet av mennesker. Når de kommer tuslende tilbake fra Sverige, er de en uønsket fremmed art. Gullsjakalen, derimot... Les om hvordan det var mulig for norske og svenske  myndigheter å komme til stikk motsatte konklusjoner om akkurat den samme villsvinbestanden.

SIGBJØRN GJELSVIK, kommunal- og distriktsminister, vil gi kommunene enda mer myndighet over utbygging i naturen, og redusere statens innflytelse. Forutsigbart fra grunneierpartiet SP, men bare en oppfølging av Høyre-regjeringas linje. Høyre ville jo heller ikke stå i veien for lokal "verdiskaping", og brukte mye krefter på å vingeklippe Statsforvalter og andre statlige myndigheter. Retorikken om lokal styring er en form for propaganda som underkjenner den norske befolkningens interesse av intakt natur i alle deler av landet. Samtidig konstrueres lokalsamfunn som lojale støttespillere for grunneierinteresser og annen "næringsutvikling", uten interessemotsetninger og uenighet om bruk av natur. Alle vet at ingen lokalsamfunn er sånn, men det tjener bestemte interesser å insistere på det. Dette var tema for en kronikk jeg skrev for noen år siden, men som er minst like aktuell nå. Tragisk nok. Les den her, og del den gjerne!

BLOGG: KLIMA FOR KUNNSKAP OM SKOG. I plattformen til den nye regjeringen står det en god del om naturforvaltning som kan leses som en grøsser – hvis man er interessert i at norsk natur skal ha det bra og at framtidige generasjoner skal få oppleve den. Et eksempel er det som skrives om skogbruk, og særlig om skogbrukets virkninger på klimaet. I en regjering der Senterpartiet er med, er det ikke overraskende at skogeierperspektivet står sterkt, og at det pøses på med argumenter for mer flatehogst, mer gjødsling og mindre vern. LAST NED LENGRE ARTIKKEL OM SAMME TEMA HER, SKREVET MED KOLLEGER PÅ NINA.

BYGDEOPPRØRETS ANATOMI. Senterpartiets framgang viser at "grasrotopprøret" absorberes av krefter som ikke har mye med grasrot å gjøre. Det er noen som tjener på det folkelige brølet fra bygda. Artikkel i Klassekampen 7. september, her i bloggversjon.

BLOGG: HYTTEBYGGING OG SPILLTEORI. Det at forskjellige aktører må ta avgjørelser hver for seg, uten å vite hva andre vil gjøre, er tema for det som i samfunnsvitenskapen kalles spillteori. Individuelle forsøk på å maksimere egen nytte kan få utilsiktede konsekvenser som gjør det verre for alle, fordi valgene griper inn i hverandre. Sånn er det ofte når norske kommuner skal ta beslutninger om hyttebygging og andre naturinngrep.

KLASSERELASJONER I SKOGBYGDENE OG (DEN NYE?) ARBEIDERKLASSEN: Har bygda blitt en enhetsfront mot urban ekspansjon, eller lever klassesamfunnet i beste velgående under overflata? Har kontroll over naturressurser mistet sin betydning som kilde til makt? Kan en produksjons- og høstingskultur leve videre i lokalsamfunn bygget på skogbruk og industri, når globalisering og teknologisk utvikling har desimert sysselsettingen i slike næringer? Her kan du lese et kapittel i boka "Arbeiderklassen", redigert av Jørn Ljunggren og Marianne Nordli Hansen, som kom ut i januar 2021 (Cappelen Damm Akademisk). Legges ut her med tillatelse fra forlaget. SE MEG PRESENTERE KAPITLET HER!