SATELLITT

April 28, 2022  •  Leave a Comment

For en tid tilbake skrev jeg en kommentar om «naturdepresjon», altså sorg og dårlig livskvalitet som følge av at naturen rundt oss forsvinner. Jeg skrev at turer i skogen skjer med hjertet i halsen, fordi man aldri vet hva som har skjedd siden sist man gikk der. Nye store hogstflater, grøfter, kjøreskader…? Tømmerprisene er høye, og skogbruket drives mer intensivt enn noensinne. I store deler av landet flatehogges ikke bare plantasjeskog, men også gammel naturskog. Vår kjære skognatur er ikke til å kjenne igjen.

En vanlig tur i skogen, til fots eller med bil eller sykkel på en skogsbilvei, er selvfølgelig nok til å konstatere at det er slik. Her skal jeg likevel reklamere for en metode som kan gjøre naturdepresjonen enda verre, men som også er både nyttig og interessant. Til og med ganske gøy, om man liker å sitte foran PCen og fikle litt.

I disse tider ser vi mange bilder tatt fra satellitt. Enten det gjelder skremmende bilder av militær oppbygging i Russland, eller Google Earth som mange av oss er fortrolige med og som kan gi oss oversiktsbilder av et hvilket som helst sted på kloden. Mange har sikkert brukt Google Earth til å se på huset der de bor, eller andre steder de er interessert i. Disse bildene kan gi ganske mye informasjon, også om naturinngrep, men vi vet som regel ikke når bildene er tatt, og de oppdateres ikke så ofte. Proffer som jobber med GIS (Geographic Information Systems) har mange kilder til satellittfoto, og med mye høyere oppløsning (altså bedre detaljer). Men faktisk har også vi amatører tilgang til ferske satellittbilder, og til bilder tatt på ulike tidspunkter tilbake i tid sånn at man kan se forandring. Jeg snakker om bilder fra Sentinel-satellitten, en del av EUs romprogram, og som er tilgjengelig for alle på nettstedet «Sentinel Playground». Bare søk det opp, det er lett å finne og lett å bruke.

For noen uker siden kom jeg over et gigantisk hogstfelt i nærheten av Rena der jeg bor. Det har seg sånn at det går ei preparert skiløype tvers gjennom, men jeg hadde ikke vært der på ganske lenge, så det kom som en overraskelse at det nå så ut som en prærie der det før var tett skog. Det var uten tvil den største flata jeg har sett. Jeg brukte ikke GPS da jeg gikk gjennom der, så jeg kunne ikke si sikkert hvor langt det var, men anslo det til et par kilometer. Da jeg kom hjem, zoomet jeg inn på dette området i Sentinel Playground, og fant bilder fra dagen før. Med snø på bakken er det veldig lett å se hogstflater, og den nye flata var en av de tydeligste – ikke bare stor, men også med nesten rette kanter som sikkert fulgte eiendomsgrenser. Jeg er ingen ekspert på GIS, og måtte nøye meg med omtrentlig beregning av størrelsen. Jeg kom til at det var godt over 300 mål. Det er voldsomt, kan man si, selv i disse tider med hogst-bonanza.

Men én ting var denne ene nye flata. Det sterkeste inntrykket kom fra oversiktsbilder av et større område. Selvfølgelig kan man zoome inn og ut, og se så mye eller lite man vil. Nå med snø på bakken var det overveldende å se hvor mye hogst det har vært. Flater som begynner å vokse til framstår ikke som helt hvite, så de åpne snødekte områdene er hogd i løpet av de aller seineste åra. Det er kanskje en overdrivelse å si at det er mer hogstflater enn skog i min kommune, men overdrivelsen er liten. Jeg så selvfølgelig på andre områder også, og det er omtrent det samme over alt. Jeg oppfordrer alle til å ta en titt på sine egne områder – det er ikke bare selvplaging, det er nyttig også.

Så hva kan man bruke det til? Vel, jeg vil si det er nyttig nok at det er en tankevekker. Jeg har interessert meg for skog lenge, men å se hele kommunen som en skabbete skinnfell var sterkt. Tidligere hadde jeg tilfeldigvis sett mest på bilder uten snø. Da er inntrykket mindre voldsomt.

Likevel, det var satellittbilder uten snø, i kombinasjon med egne dronebilder og foto fra bakkenivå, som gjorde det mulig å dokumentere omfattende nygrøfting i fjellskog i Hamar kommune i 2020. Naturvernforbundet i Innlandet mente dette var klart ulovlig, og saken er rapportert til kommunen og statsforvalteren, og den er politianmeldt. Her er det flere kverner om maler langsomt, og det er ikke godt å si hva resultatet blir. Det krever stor tålmodighet å ta tak i slike saker. Systemet er ikke akkurat rigget for at vanlige folk skal komme i inngrep med det skogbruket holder på med.

Men om man vil engasjere seg, og undersøke om skogbruksloven og skogbrukets egne miljøkrav er fulgt, er det ikke noen dum idé å ta utgangspunkt i satellittbilder. Så kan man dra ut og undersøke: Er kravene til livsløpstrær og kantsoner fulgt, er det kjøreskader, nye grøfter? Noen kjappe søk på nettet er nok til å finne skogbrukslovens bærekraftforskrift og Norsk PEFC skogstandard. Sjekk det ut og sett i gang. Kommunen er tilsynsmyndighet for skogbruket. Finner dere noe, så start med å melde fra dit!

Publisert som Månedens kommentar i Jakt & Fiske nr. 3 2022, og på Jakt & Fiske nett

 


Comments

No comments posted.
Loading...

Archive
January February March April May June July August September October November (1) December
January (1) February March April (1) May June (1) July August (1) September October November (1) December
January February March (2) April May June (1) July August September (1) October (1) November (1) December (1)
January February March April (1) May June July (1) August September October (1) November (1) December (1)
January February (1) March April May (1) June July August (1) September October November (1) December
January February March (1) April May June July August September (1) October November (1) December
January February March (2) April May (1) June July August September (1) October November (1) December
January February March (1) April May (1) June July August September (2) October November December (1)
January February March April (1) May June July August September October November December